23948sdkhjf

Klynger som omstillingsmotor

Tre næringsklynger skal gjennomføre to pilotprosjekter i et nytt Innovasjon Norge-program. Målet er at spisskompetanse fra klyngene skal bidra til å øke innovasjons- og omstillingstakten i næringslivet.
Dristig og lønnsom innovasjon oppstår ofte når teknologi, kunnskap og produksjonsmetoder overføres fra én næring til en annen, og ved bruk av eksisterende teknologi og kunnskap på nye måter og til nye formål. Det skriver Innovasjon Norge i en pressemelding.

- Derfor lanserer Innovasjon Norge nå programmet "Klyngene som omstillingsmotor" hvor vi systematisk sprer kunnskap og teknologi fra de beste miljøene til andre klynger og sektorer. Det dreier seg om å lære av de beste og spre teknologi på tvers av fag- og sektorgrenser for å innovere og skape noe nytt, sier Mona Skaret, direktør for vekstbedrifter og klynger.

- Dette er det første og den mest konkrete oppfølgingen av Drømmeløftet. Vi spurte næringslivet hva som skal til for å utvikle flere ben å stå på, og dette var et av initiativene næringslivet selv ønsket, sier hun.

Nøkkelrolle
Hele bredden av norsk næringsliv må fornye og omstille seg for å styrke sin konkurransekraft i overgangen fra særstilling til omstilling. Det gjelder så vel gründere og småbedrifter som de store lokomotivene i norsk næringsliv.

- Klyngene spiller en nøkkelrolle i den omstillingen vi er inne i. Norge har mange sterke klynger, med teknologi og spisskompetanse som andre miljøer i Norge kan ha nytte av. Innovasjon Norges to nye pilotprosjekter er derfor viktig og spennende, sa næringsminister Monica Mæland under presentasjonen av det utvidede klyngeprogrammet i Kongsberg torsdag.

To pilotprosjekter
Som piloter i det nye prosjektet har Innovasjon Norge valgt to anerkjente og godt drevne klyngemiljø med tydelig spisskompetanse:

* Kongsberg- og Raufossmiljøene er anerkjent for sin spisskompetanse på produktivitet og innovasjonshastighet. I følge produktivitetskommisjonen er dette områder som er helt kritisk for å overleve i høykostlandet Norge. Nå skal de to klyngene bidra til økt konkurransekraft i bl.a. olje og gassnæringene ved å dele teknologi og arbeidsmetoder mer systematisk med andre bedrifter og klynger. NCE Systems Engineering på Kongsberg og NCE Raufoss

* Smart Energy Halden, som har spisskompetanse på IKT. De skal bidra til digitalisering av industrien og få fram flere lønnsomme IT-løsninger ved å overføre sin kompetanse til andre klynger.
Ambisjon

«Klyngene som omstillingsmotor" vil fungere som en pilot i 2015, og videreføres til 2016. Ambisjonen er en tung satsing over flere år, men samtidig er det viktig å komme i gang raskt. Det er satt av 10 millioner kroner til pilotprosjektet i 2015, der Innovasjon Norge og næringslivet hver står for halvparten. De FoU- og innovasjonsprosjektene som kommer ut av satsingen vil bli finansiert på vanlig måte av bedriftene selv, eventuelt i kombinasjon med etablerte støtteordninger i regi av Innovasjon Norge, EU, Forskningsrådet og Enova.

Må prioritere

- Norge er et lite land. Vi må prioritere områder hvor vi har forutsetninger for å lykkes. Ikke ved å plukke vinnere eller satse ensidig på en sektor, men ved å kombinere kunnskap og teknologi fra ulike næringer. Norge var tidlig ute med å satse på klynger, og de beste klyngene bidrar allerede aktivt til dristig innovasjon ved å dele spisskompetanse og teknologi. Nå setter vi dette mer i system ved å gi noen av klyngene en nasjonal rolle som pådriver i omstillingen av norsk økonomi, sier Mona Skaret.


Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078