23948sdkhjf

Tredje generasjon tillitsvalgt

Rune Eriksson er ikke redd for en liten fight. Han snakker gjerne høyt og tydelig, så lenge hensikten er til det beste for Aibel og de ansatte.

Den 19. juni 2018 overtok Rune Eriksson som hovedverneombud etter Momir Repaja. Eriksson er også klubbleder for fellesforbundet i Aibel, og har lang fartstid i rollen som fulltidstillitsvalg. Han innrømmer likevel at det er stort å nå skulle representere hele bedriften, fra lederne til de i den spisse enden, slik han selv formulerer det.

– Min viktigste oppgave er å møte alle med respekt. Jeg vil at folk skal oppleve meg som tilstedeværende og løsningsorientert på deres vegne, sier Eriksson.

Vel så viktig er det å koordinere de godt og vel 100 verneombudene og ha en god struktur på den rollen, slik at han kan være tett på og følge med. Rune trives i kjeledressen, og han trives i kontorlandskapet, han er glad i å snakke med folk, uavhengig av yrke og posisjon.

– Du vet, jeg er jo operatørgutt. Jeg tenker at det er en god bakgrunn å ha med seg, når oppgaven er å representere alle ansatte. Jeg er glad i å møte mennesker og slår ofte av en prat. Den gode samtalen er viktig for meg, sier Rune.

Både farfar og far har gjort det samme, spasert over verftsområdet på Risøy, snakket med folk og hatt verv som tillitsvalgte. Rune er tredje generasjon Eriksson på verftet i Haugesund. Det synes han er fint å tenke på.

– For meg var det aldri noe alternativ. Jeg skulle jobbe i industrien. Det hender folk på verftet stopper meg og sier at jeg spankulerer likt som farfar gjorde, du vet, med hendene sånn bak på ryggen. Det er jo morsomt å høre, forteller han.

 Med både kone, bror og svigerinne i samme bedrift innrømmer Rune at det opp gjennom årene har blitt i overkant mye Aibel-snakk når storfamilien møtes.

– Sånn er det med hjørnesteinsbedrifter, de betyr mye for mange og da dreier samtalen fort inn på Aibel. Min kone og jeg har blitt mer bevisst på å ikke snakke så mye om jobb på fritiden. Mye av mitt arbeid er taushetsbelagt, så det begrenser seg jo selv. Men i de tøffe årene som har vært med nedbemanning om omstilling, så er det klart at jobben har tatt mye plass. Vi blir jo berørt, sier han.

– Jeg var nylig på besøk i Hammerfest, som klubbleder. Der var det mye optimisme og det er fint å se. I Haugesund har Sverdrup bidratt til arbeidsglede og stolthet. Det gjør noe med oss alle at vi får disse store kontraktene. Nå puster vi mer med magen, sier han.

– HMS er viktig. Folk skal være trygge på at de går hjem fra jobb like hele. Vi skal ha null skader på jobb. Etter en omstillingsprosess må vi våge å spørre oss selv – går det bra nå? Har vi kontroll? I industrien er det naturlig at vi har fokus på sikkerheten, men det er vel så viktig å ha fokus på helse og miljø. Vi skal trives og ha det godt på jobb. Lønn og arbeidsvilkår er selvfølgelig også viktig, men det aller viktigste er likevel at vi har jobb. Det må vi aldri glemme. Det er det som generer verdiene, og som gjør at vi kan få lønnen vår.

 Det er 27 år siden Rune begynte i lære som platearbeider. Han tenker mye på hvordan hverdagen blir for lærlingene i 2025. Han blir engasjert når han snakker om kompetansebildet i årene som kommer, han vil bidra til å sikre en bærekraftig bedrift for videre generasjoner.

Selv opplevde han å ha ledere som tidlig trodde på ham, og som gav ham et puff i riktig retning da han var ung. Bare 24 år gammel ble han tillitsvalg på fulltid og hovedverneombud for Umoe på Kårstø i 1998.

Rune liker å ta ordet og han liker å lede andre. På hjemmebane står han på sidelinjen.

 

Kilde: Kilde: Aibel

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078