Norsk ferjebygging halvert siden 2010
I en rapport som Norsk Industri har bestilt, går det fram at før 2010 ble 90 prosent av ferjene her i landet bygd ved norske verft. Siden den gang er andelen norskbygde ferjer sunket til 41 prosent, viser rapporten fra Strategisk Ruteplan AS.
I forrige uke skrev Metalsupply at stadig flere båter i offentlig anskaffelse går til utenlandske rederier. Ifølge NRK var det 14 som var bygd i utlandet. Men i den oversikten var ikke ferjene med. Og tar vi disse med, vil tallene være svært mye høyere.
Færre ferjer bygges i Norge
For bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri sitter på tall som viser at bygging av ferjer her i landet er på sterk retur. Det har det vært siden 2010, viser tall i den nevnte rapporten.
-Hva tror du er hovedårsaken til at det etter 2010 er blitt bygget så få ferjer i Norge sammenliknet med perioden før?
-Hovedårsaken er pris. Tyrkia kan for eksempel levere ferjene til priser som våre verft ikke kan konkurrere med. I tillegg kommer våre lokale krav hva gjelder HMS, opprydding av sjøbunnen, krav til lærlinger osv, sier Gørvell-Dahll.
Han sier at skroget ikke er det viktigste og dyreste på ferjene. Det er utstyret om bord utgjør en stor andel av totalkostnaden.
-Utstyret ombord er kjøpt fra samme leverandører, og utstyr er en stor del av totalkostnaden, ja faktisk det meste. Men, også her spiller kostnader til arbeidskraft inn, da lokale installatører kan installere billigere enn norske arbeidere, sier han videre. Gørvell-Dahll legger til at skroget ikke er det vesentlige. På et cruise-fartøy utgjør skroget kun om lag 15 prosent av prisen. Han sier at for ferjer kan imidlertid tallet være noe høyere.
- Men likevel er det utrustningen ombord som betyr mest. Det er også i utstyret, og installasjon av dette, kvaliteten viser seg best. Det er sjelden eller aldri skroget det er noe i veien med.
KRAFTIG NEDGANG: Kakediagrammet viser at norske ferjer som blir bygd ved norske verft, har sunket dramatisk etter 2010. Før dette ble 90 prosent av ferjene bygget i Norge, mens dette tallet er sunket til 41 prosent etter 2010.
Må velge norske verft
Han er helt klar på at norske myndigheter og rederier i større grad må velge norske verft for bygging av ferjer.
-Vi må sette krav til utenlandske leverandører om HMS, miljøkrav og alt det andre som våre verft må betale for. At vi tenker verdiskaping lokalt når vi inngår kontrakter, og at vi tar med kostnadene som kan påløpe ved å bygge ute, som byggeoppfølging, garantiarbeid, opplæring osv, sier Gørvell-Dahll videre.
-Har Norsk Industri tall på hvor mye norske verft har tapt i inntekter som følge av at ferjebygging i større grad skjer i utlandet?
-Nei, men vi vet det er store tall. Vi har mistet utrolig mange arbeidstimer som kunne være utført her hjemme. Analyser viser at hver ansatt ved norsk verft sysselsetter 5,4 i samfunnet for øvrig. Når vi bruker offentlige penger på å sysselsette lavtlønnede arbeidere i andre land undergraver vi vår egen samfunnsmodell. Våre verft er dessuten som regel i distriktene, og lokalsamfunnene der lever godt på sunne verft, sier han.
MÅ STILLE KRAV: - Norske myndigheter og rederier må stille de samme kravene til utenlandske verft som til norske. Det vil være med på å bidra til at flere ferjer blir bygget i Norge, mener Lars Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri. ILLUSTRASJONSFOTO: NORLED
- Nå er prisene blitt så lave at verft som tradisjonelt har bygget mange ferger, som Fiskerstrand Verft, ikke lenger deltar i anbudsrundene. De vet at de vil tape på pris og ønsker ikke å kaste bort energi og penger på å levere tilbud, sier Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri.
Rapporten om ferjebygging viser at Polen lenge har vært og fortsatt et land der mange av de norske ferjene bygges. Men siden 2015 har Tyrkia seilt opp som en «ferjefavoritt» med en andel på 42 prosent av den totale ferjebyggingen. Det er det samme tallet som Norge.
I perioden etter 2010 er det blitt bygget 99 ferjer som skal trafikkere norske farvann. Av disse er 58 bygd ved utenlandske verft. Tallet etter 2015 har vært økende.