FOTO:SINTEF

Prosjektet går ut på å dyrke store mengder sukkertare på lange liner som festes i bøyer og sjøsettes i havoverflaten.

Anleggene plasseres i områder med gode, naturgitte forutsetninger for taredyrking. Her vil taren ved hjelp av fotosyntesen utnytte sollyset, vokse og binde karbon fra atmosfæren. Dette er den samme prosessen som trær og planter gjør på land. Etter omtrent seks måneder i havet har taren fanget maksimalt med CO2 og er klar for høsting og deretter videre bearbeiding for lagring av karbonet (se faktaboks).

Klimamål og grønne arbeidsplasser

Karbonfangst er nødvendig for at verden skal nå klimamålene og begrense global oppvarming i tråd med Parisavtalen. Partnerne i prosjektet forventer at taredyrking kan gi et vesentlig bidrag til klimaet fordi det er en effektiv metode for karbonfangst og har et stort potensial for oppskalering.
- For å løse de store klimautfordringene verden står overfor trengs mye forskning for ikke bare redusere utslippene av CO2, men også å fjerne utslipp fra havet og atmosfæren. Dette er et konsept der mulighetene for oppskalering er store. Sammen med sterke partnere jobber vi for å komme frem til løsninger raskt som kan gjøre en reell forskjell i klimakampen, sier Vegar Johansen, adm dir i Sintef Ocean.

TARE: Tare kan spille en viktig rolle i karbonfangst i framtiden. FOTO: SINTEF

Karbonfangst med tare kan fungere mange steder i verden, og teknologien har således et betydelig oppskalering -og eksportpotensial. Dette betyr mulighet for nye, grønne arbeidsplasser i Norge.

- Verden trenger teknologier for å realisere karbonfangst i stor skala. Her kan Norge ta et teknologilederskap og skape eksportmuligheter. Norge har naturgitte forutsetninger, samt kompetansen og erfaringen som behøves for å utvikle og realisere teknologien. Vi i DNV ser frem til å bidra på mange fronter», sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV.

Stort, norsk teknologisamarbeid

Prosjektet, «Seaweed Carbon Solutions» startet april 2022. Pilotprosjektet skal vare ut 2024, og fra 2025 skal prosjektet etter planen over i en kommersiell oppskaleringsfase med et eller flere større anlegg utenfor Trøndelagskysten. Målet er da å demonstrere oppskalerbar teknologi med potensiale for karbonfangst av industriell skala. Prosjektet disponerer over 30 millioner kroner over tre år (pilotfasen) og ledes av Sintef og DNV, med Equinor og Lundin som hovedpartnere. NIVA deltar som FoU-partner, UN Global Compact og Rev Ocean deltar som rådgivere i prosjektet.

Faktaboks:
To alternative bruksområder for taren skal testes:

1. Biokull. Høstet tare gjennomgår en pyrolyseprosess hvorpå den blandes med kompostert tare og jordmasse og brukes deretter som jordforbedring. Prosessen gir miljøvennlig og næringsrik gjødsel samtidig som karbonet lagres trygt og sikkert i jorden.

2. Lagring på havbunnen. Høstet tare senkes ned på havbunnen på områder dypere enn 1000 meter. På så store dyp skjer blanding med overflatevann svært sakte og materialet blir derfor liggende i sedimenter. Dette betyr at klimagasser ikke slippes ut i atmosfæren igjen.
Prosjektet vil forske på og utvikle ny kunnskap og teknologi gjennom hele verdikjeden. Dette inkluderer miljøeffektene av storskala taredyrking og karbonlagring, som vil bli studert som en del av pilotprosjektet.

Kilde: Sintef