Europeisk økonomisk resesjon rammer stålindustrien
Den fortsatte forverringen av EU-økonomien etter Russlands invasjon av Ukraina og energikrisen fører til en resesjon som har alvorlige konsekvenser for industrisektorene, skriver den europeiske ståluninonen EUROFER.
Forverrede utsikter
Utsiktene for stålmarkedet har forverret seg for både andre halvdel av 2022 og 2023, med etterspørselen etter stål som avtar sterkere enn forventet (-3,5 prosent for i år og -1,9 prosent for neste år). Likevel vedvarer importpenetrasjonen på historisk høye nivåer.
-Alle nedsidefaktorer har holdt seg på plass og til og med blitt forverret, spesielt skyhøye energipriser, som fører til uutholdelige produksjonskostnader. Dette har medført et ytterligere kutt i det tilsynelatende stålforbruket og en betydelig nedrevidering av produksjonen til stålbrukende sektorer i EU for resten av dette året og visstnok for første halvår neste år, sier leder Axel Eggert i European Steel Association (EUROFER).
PREKÆR SITUASJON: - Vi risikerer å gå mot betydelig ødeleggelse av industriell kapasitet i Europa hvis det ikke iverksettes nødhandelstiltak som gjenspeiler den prekære situasjonen til noen kritiske industrier i Europa, sier EUROFER, leder Axel Eggert. FOTO: EUROFER
- Må iverksette nødhandelstiltak
- Enda mer bekymringsfullt er det vedvarende høye nivået av forvrengende stålimport til EU i en slik sammenheng. Vi risikerer å gå mot betydelig ødeleggelse av industriell kapasitet i Europa hvis det ikke iverksettes nødhandelstiltak som gjenspeiler den prekære situasjonen til noen kritiske industrier i Europa, legger han til.
Etter oppgangen gjennom 2021 (+16,3 prosent) etter pandemien, tok den tilsynelatende positive stålforbrukstrenden i andre kvartal 202,2 slutt med et markant fall (-4,8 prosent), ned til 38,6 millioner tonn. Negative resultater er spådd å fortsette gjennom 2022 og i det minste frem til første halvår 2023, og konsolidere utsiktene til en dypere enn forventet årlig lavkonjunktur i tilsynelatende stålforbruk i år (-3,5 prosent, tidligere estimert til -1,7 prosent) og også i neste (-1,9 prosent). Dette vil være henholdsvis den tredje og den fjerde nedgangen i stålforbruket på fem år.
EUs stålmarkedsoversikt
Svak etterspørsel påvirket innenlands leveranser sterkt. De registrerte en kraftig nedgang i andre kvartal (-7,1 prosent), noe som bekrefter den negative trenden som startet i begynnelsen av 2022 (-0,1 prosent) og snu 2021-retningen (+11,9 prosent).
Derimot fortsatte importen til EU å vokse, men i et lavere tempo (+1,6 prosent, etter +28,5 prosent i første kvartal), med vedvarende importpenetrasjon på historisk høye nivåer.
EUs stålbrukende sektorer
Stålbrukende sektorers produksjon viste seg å være mer motstandsdyktig enn opprinnelig forutsatt i andre kvartal 2022 (+5,7 prosent), på grunn av videreføringseffekten av oppgangen etter COVID-19 i 2021 (+8,4 prosent). Det ble observert en gunstig utvikling i konstruksjons-, maskin- og transportsektorene, spesielt bilindustrien. Dette skal sikre vekst for 2022 (+1,9 prosent).
Imidlertid forventes den økende effekten av den russiske aggresjonen mot Ukraina og økningen i energiprisene å veie tungt i løpet av slutten av 2022 frem til i det minste første kvartal 2023. Dette har bidratt til en nedrevidering av produksjonen til stålbrukende sektorer i 2023 (-0,9 prosent sammenlignet med forrige +2,2 prosent). Dette kan være den andre resesjonen i stålvektet industriproduksjon (SWIP) på 10 år, etter den som ble opplevd i 2020 på grunn av pandemien.
Kilde: EUROFER