Flaskegjenkjennings-teknologi kan revolusjonere oppdrettsbransjen
Med teknologi basert på panteflasketeknologi vil teknologiselskapet BioSort og Cermaq produsere laks bedre.
2
Bilder
Nøkkelpersonene i teknologiselskapet BioSort har alle bakgrunn fra Tomra sin gjenkjenning- og sorteringsteknologi. Fra venstre: Geir Stang Hauge, Svein Idsø og Bernt Saugen.
For eksempel kan en merd inneholde en bestand, der en tredjedel av laksen har lus, mens resten ikke har. Likeledes kan en del laks være feite nok til å bli slaktet, mens andre ikke er.
Men nå er en nyutviklet teknologi fra teknologiselskapet BioSort klar til å gi oppdretterne bedre oversikt.
Daglig leder Geir Stang Hauge i BioSort sier til Metal Supply at iFarm-teknologien, som egentlig bygger på Tomras pantflaske-teknologi, gjør det til en ganske grei oppgave å identifisere hvert enkelt individ i en merd med 200.000 laks.
- En laks går til overflaten for å fylle svømmeblæren med luft. Dette faktum utnytter vår teknologi, som baserer seg på å lede oppdrettslaksene gjennom en trakt i toppen av merden og inn i et sensorkammer, hvor en maskin gjenkjenner hver enkelt fisk basert på fiskens prikkmønster.
- Prikkmønsteret på hodet er unikt, og ved bruk av prikkenes plassering i forhold til blant annet øynene, munnen og gjellelokket kan laks skjelnes fra hverandre. Dette gjør at de er lette å kjenne igjen, sier Geir Stang Hauge.
I sensorkammeret, registreres antall fisk, hver enkelt fisks størrelse, antall lus og mulige sykdomstegn.
Individbasert oppdrett
- Når oppdretterne hører at man kan følge fisken på individnivå skaper det skikkelig engasjement og vi har fått fantastiske tilbakemeldinger, sier BioSorts daglige leder.
Sammen med oppdrettsselskapet Cermaq holder BioSort nå på å ta iFarm-konseptet fra forskingsfasen fram til et industrielt produkt. Cermaq har nylig levert søknader om 10 utviklingstillatelser til fiskeridirektoratet.
– Når fisken passerer sensorkammeret kan vi følge med på veksten og hvordan hver enkelt fisk har det. Dette gir nye muligheter for å bedre driften ved å ivareta fiskevelferden til hver enkelt fisk og iverksette rette tiltak tidlig for de fiskene som trenger det. For eksempel kan vi avluse bare de fiskene som har lus. Dette er bra for driften, for fisken og for miljøet, opplyser Snorre Jonassen, fungerende administrerende direktør i Cermaq Norway og fortsetter:
- Ettersom vi kan følge hvert individ, kan vi oppdage om en fisk stopper å vokse, avviker fra tidligere vekstrate eller får en uforklarlig nedgang i kondisjonsfaktor. Dette kan være symptomer på at noe er galt med denne fisken. Fordi iFarm har hele vekst- og kondisjonshistorikken til hvert individ, kan vi oppdage dette selv om observasjonen er innenfor normalen til populasjonen. Diagnosearbeid og tiltak kan dermed settes inn tidligere.
– Dette er et teknologisk sprang for merdbasert oppdrett, der vi går over fra gruppebaserte drift til individuell registrering og behandling. Lykkes vi med dette, kan vekstvisjonen realiseres på «inshore»-lokaliteter, avslutter Snorre Jonassen.
FAKTA:
iFarm-konseptet er utviklet med støtte fra Innovasjon Norge. Egersund Net og AKVA Group deltar også i utviklingen av systemet. Konsulentfirmaet Xvision har visualisert konseptet i bilder og senere en animasjon som forklarer hele konseptet på norsk og engelsk.
iFarm-konseptet er utviklet med støtte fra Innovasjon Norge. Egersund Net og AKVA Group deltar også i utviklingen av systemet. Konsulentfirmaet Xvision har visualisert konseptet i bilder og senere en animasjon som forklarer hele konseptet på norsk og engelsk.
Se animasjonen her: