23948sdkhjf

Brukt stål kan bli butikk

Per i dag finnes det nesten ikke noe marked for brukt stål. Men potensialet for ombruk er stort, mener Norsk Stålforbund.
Men hva skal til for å realisere dette potensialet?

For å få svar på dette spørsmålet, gjennomførte stålforbundet på vårparten et prosjekt som skulle se nærmere på både økonomiske og miljømessige gevinster ved ombruk av stålkonstruksjoner, og hvilke muligheter og hindringer som finnes. Og ikke minst: hvordan denne gjenbruken kan fungere i praksis.

Prosjekt om ombruk
Det var industridesigneren Eva Widenoja som ledet prosjektet «Ombruk av konstruksjonsstål og tilhørende byggematerialer». Det fikk økonomisk støtte av Design og Arkitektur (DogA) i Oslo gjennom programmet «Designdrevet Innovasjonsprogram». Rapporten er i ferd med å bli sendt til DogA, forteller Widenoja i samtale med Metal Supply.

Hun har jobbet mye for kraftbransjen og er opptatt av industri og effektivisering av tradisjonelle bransjer. En ypperlig bakgrunn for å lete etter nye veier stålbransjen kan begi seg ut på. I forrige utgave av medlemsbladet «Stålbygg» presenterte Widenoja noen av funnene fra prosjektet.

Mye penger i brukt stål
Industridesigneren er veldig klar på at det er fullt mulig å satse kommersielt på dette feltet – og at «det finnes spennende markedsmuligheter for dem som er tidlig ute». Det ligger altså mye penger i å bruke stål om igjen, mener hun.

- Ja, jeg er opptatt av å finne de kommersielle mulighetene, for å få det til å svinge innen ombruk av stål, understreker Eva Widenoja.

Skaper lokale arbeidsplasser
Kombinasjonen av fremtidig råvaremangel og få aktører gir muligheter for dem som vil møte etterspørselen med nye forretningsstrategier, er hun overbevist om.

- Et marked for brukt stål, i tillegg til nytt stål, kan gi ringvirkninger med nye arbeidsplasser innen områder som demontering, testing, restaurering og lokal lagring, sier hun og legger til at bruktstål ikke nødvendigvis må være en konkurrent til nytt stål.

På sikt bør gjenbrukt stål omsettes og brukes på samme måte som nyprodusert stål, syns hun.

Widenoja ser for seg at disse arbeidsplassene vil kunne etableres lokalt over hele Norge – med lavere transportkostnader og lavere utslipp av klimagasser som hyggelig følge.

Handelsportal for brukt stål
Industridesigneren ser for seg hvordan dette kan gjøres i praksis. Det bør utvikles en markedsmodell. Brukt stål kan tenkes omsatt direkte fra eier til ny byggherre – eller via flere ledd, som demonteringsfirma og grossist, skriver hun i sin kronikk.

Fordi det kan være vanskelig for kjøper og selger å finne hverandre, foreslår hun en markedsløsning som kobler det velkjente behovet sammen med etterspørselen. Og det bør skje gjennom en handelsportal på nett som spesialiserer seg på brukte bygg eller deler av dem. En slags børs for brukt stål.

Dokumentasjon må følge med
I denne portalen må det ligge «all den informasjon kjøper trenger for en trygg og lønnsom handel». Stålet som skal gjenbrukes, må testes og dokumentasjon følge med. Med andre ord: det må kunne bevises at materialet tilfredsstiller kravene til nytt bruk, presiserer Eva Widenoja.

«Hele verdikjeden må dessuten effektiviseres slik at den totale kostnaden blir vesentlig lavere enn for nytt stål», skriver hun videre i sin kronikk.

Norsk Stålforbund har under prosjektarbeidet allerede vært i kontakt med aktører som kunne tenke seg å utvikle en slik handelsportal – både en generell portal og mer bransjerettede, som for eksempel retter seg mot landbruket.

Vil presse seg fram
Widenoja er sikker på at et slikt marked vil presse seg fram, ikke minst på grunn av økende miljøkrav.

- Restriksjoner fra EU vil komme, og da gjelder det å være forberedt, sier hun til Metal Supply.

Dessuten vil den teknologiske utviklingen sørge for digital sporbarhet. Det pågår for tiden et europeisk prosjekt som skal utvikle et «materialpass» med verdifull informasjon om materialets egenskaper. Det skal følge materialet i dets levetid.

Dagens byggebransje ikke klar
Mange gode ideer og en gjennomtenkt strategi, altså. Men problemet er at brukt stål passer dårlig inn slik norsk byggebransje er organisert i dag, mener Eva Widenoja.

Norsk Stålforbund har derfor prøvd å påvirke. For eksempel er standarden for prosjektering av stålkonstruksjoner etter Widenojas mening upresis. Det har forbundet foreslått å gjøre noe med. Likeså har det bedt om strengere krav til ombruk og gjenvinning i avfallsplan og – sortering.

Og det har undersøkt ulike økonomiske gulrøtter for å få i gang et ombruksmarked. For eksempel gjennom fritak fra byggesaksavgift for ombruksbygg. Løsningene ligger altså der.

Skal følges opp
Norsk Stålforbund vil være en pådriver for å skaffe erfaring med ombruk av stål og stiller seg positivt til tanken om et eget marked for brukt stål.

Når prosjektrapporten er levert, skal forbundet derfor søke om finansiell støtte hos blant annet Innovasjon Norge for å kunne sette i gang oppfølgingsprosjekter, sier Eva Widenoja.

Tema på Ståldagen
Ombruk av stål er også tema på «Norsk Ståldag» som finner sted 2. november på Hotel Bristol i Oslo. Michal Drewniok, forsker ved Universitetet i Cambridge, skal snakke om prosjekter som pågår i England om hvordan gjenbruken av stål kan økes. Han vil da komme inn på både de økonomiske mulighetene og dagens hindringer.

  • Det har kommet inn rekordmange påmeldinger til Norsk Ståldag, sier stålforbundet. Over 200, faktisk. Dagsordenen finner du her.



Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.095