Aquatraz: Skal sørge for et lusefritt laksefengsel
VIDEO: Se merden bli bygget ved Fosen Yard
Navnet på det nye merd-konseptet er inspirert av fengselsnavnet Alcatraz, fengselet på ei øy i San Fransisco-bukta som ingen fange kunne rømme fra. Målet for den nye merden er at den skal være like rømningssikker – og forhåpentligvis mer lusefri.
- Det er stas og veldig artig å få være med på dette prosjektet, sier forskar Sara Calabrese ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Hun og kollega Anders Hobæk er nettopp komnmet tilbake fra prøvetaking. Merden ligger i Eiterfjorden nord i Trøndelag, og i det kommende året skal NIVA drive miljøovervåkning i merden.
Aquatraz er et samarbeid mellom oppdrettsselskapet Midt-Norsk Havbruk og Seafarming Systems. Merden er 18 meter dyp, 160 meter i omkrets og har en ny utforming som ikke er testet før, blant annet ved at merden kan heves, får vannforsyninger fra dypet og har et skjørt i stål.
- De åtte første meterne under vann er merden omkranset av en tett vegg. Det skal hindre lusa i å komme inn til laksen. Lusa pleier nemlig å holde seg øverst i vannsøylen, forklarer Calabrese, som har doktorgrad i semi-lukkede oppdrettssystem, slik som Aquatraz er.
Siden veggen, eller luseskjørtet, som det heter på fagspråket, er laget i stål, blir det ikke deformert av mekanisk påvirkning, slik som er tilfelle med andre luseskjørt. Da blir det heller ikke lekkasje av vann – det vil si lus og alger – inn i merden.
BEGEISTRET: Sigrid Rosenvinge Moe, lærling i Midt-Norsk Havbruk, er begeistrT over Aquatraz. (FOTO: SARA CALABRESE, NIVA)
- Målet er jo å holde lusa ute. Vi skal sammenlikne forekomst av lus, alger og maneter i Aquatraz-merden, i tilstrømmende vann og i en konvensjonell merd for å undersøke effekten av stålveggen, forklarer Calabrese.
NIVA skal også undersøke resultatene for vannkjemi, temperatur, oksygeninnhold og vann-strøm. Ved å sammenlikne fiskevelferd, fiskehelse og fiskevekst mellom den nye merden og den konvensjonelle merden skal forskerne vurdere hvor stor effekt vannkvalitet og anleggstekniske løsninger har for laksen og for forekomsten av lus.
Vannkvaliteten i merden er avhengig av en rekke faktorer, forteller NIVA-forskeren, og ramser opp:
- Hvor dypt går skjørtet, og hvor kommer vannmassene fra? Hvor mye fisk er det i merden, og hva slags fôring får de? I tillegg spiller vind, nedbør og lagdeling i vannet inn på vannkvaliteten i merden - for å nevne noe.
I den nye Aquatraz-merden skal de kontrollere noen av de ytre faktorene: Vannet blir nemlig pumpet opp fra havbunnen og satt i sirkulasjon i merden. Siden vann fra større dyp har mer oksygen enn vann ved havoverflaten, får laksen i oppdrettssystemet mer oksygenrikt vann enn om vannforsyningen bare hadde vært passiv transport gjennom nóta. Vanntilskuddet fra bunnen gjør også at temperaturen i hele merden blir jevnere. Pumpen, eller strømsetteren, sørger dessuten for at det blir optimal strøm for fisken så den får trimmet seg.
I stedet for en pumpe, er det i den tradisjonelle merden en såkalt midtnorsk-ring. Fra denne ringen, som er i bunnen av merden, blir det sluppet ut luftbobler som drar med seg dypvann oppover i merden slik at vannmassene blandes. I Aquatraz er midtnorsk-ringen bare back-up.
- Det blir spennende å se effekten av strømsetterne på vannkvaliteten, og hvor forskjellig det blir fra den konvensjonelle merden, sier Calabrese.
Dette er den første av fire Aquatraz-merder som er planlagt, og flere skal det bli. Nummer to er allerede under produksjon på Fosen Yard i Indre Fosen kommune, og skal slepes opp til søster-merden sin i Eiterfjorden så snart den er ferdig rundt årsskiftet. Vannmiljø-overvåkningen til NIVA skal bidra til at hver nye Aquatraz-merd blir litt bedre enn den forrige.
- Vannet til fisken er som lufta for oss – altså helt avgjørende. Derfor er god kvalitet på vannmiljøet avgjørende for fiskehelse og -vekst. Ved å systematisk sammenlikne ny teknologi med konvensjonelle metoder, og deretter forbedre teknologi og rutiner basert på resultatene, er Aquatraz et viktig prosjekt på veien mot å takle noen av de største utfordringene i oppdrettsnæringen i dag, nemlig lus, laksedød og rømning, avslutter NIVA-forskeren.
Kilde: NIVA