Bærekraft: – En frivillig omstilling vil gå for tregt
Hvorfor tar det så lang tid å få et bærekraftig næringsliv når nesten alle bedrifter er samstemte om at det er nødvendig?
Dette spørsmålet stiller Forskning.no i en artikkel.
– Dette handler ikke om vilje eller klokskap. Endringene som må til i næringslivet krever også en samfunnsendring, sier Karen Landmark. I doktoravhandlingen sin har hun forsket på hvordan bedrifter som arbeider sammen i klynger arbeider med bærekraft og omstilling.
Hun har også undersøkt hva lederne mener om bærekraft og nødvendigheten av handling.
– Jeg opplever at den tradisjonelle diskusjonen om bedrifters samfunnsansvar er litt forenklet. Den mangler et større perspektiv, nemlig at bærekraft er et resultat av andre velfungerende system, sier Landmark.
Forskeren mener at bærekraftig omlegging av næringslivet handler om nye forretningsmodeller og nye inntjeningsmuligheter. Og at enkelte andre områder helt må kutte ut.
Som eksempel viser hun til etiske utfordringer for enkelte multinasjonale selskap som produserer varer i land uten strenge reguleringer for forurensning eller helse, miljø og sikkerhet. På tross av innsats for å få bedrifter til selv ta ansvar for miljøvennlig drift, så skjer ofte det motsatte.
– Det vil ta tid å legge om driften. Og det vil ta tid før slik omlegging gir økonomisk gevinst. Når dagens økonomiske system er lagt opp slik at de kan tjene penger ved å fortsette som før, så er det vanskelig for bedrifter å endre seg radikalt.
Gapet mellom kunnskap og handling er sentralt for forskningen til Landmark. Hun ville se på det økonomiske systemet i et større perspektiv.
– Vi må åpne for debatter om politikk og systemkritikk. Hva skal reguleres og hva skal få påskjønnelse? Kan vi for eksempel fortsette med statsstøtte av leting etter olje og gass samtidig som vi ønsker et grønt skifte? Hva er vitsen i at jeg skal sortere søppelet mitt hjemme når staten samtidig dumper gruveslam i fjorden?
Landmark har studert prosessindustri-bedriftene på Sørlandet, som er samlet i en klynge, for å se på hva som fremmer og hindrer omstilling til bærekraftig industri.
DOKTORGRAD Karen Landmark forsvarte nylig sin doktorgrad om bærekraft i næringslivet. FOTO: UNIVERSITETET I AGDER
Hun fant ut at ledere som samhandler i klyngen enklere kan gjøre bærekraftige tiltak i sin bedrift, blant annet på grunn av den tette dialogen de har med hverandre.
Ledere sitter med mye kunnskap om de globale utfordringene og er stort sett enige i at noe må gjøres. Lengre nedover i bedriftene er også kunnskapen høy, men det er ikke like enkelt for de ansatte å se sammenhengen mellom sin bedrift og hvordan de kan gjøre ting annerledes for å bli mer bærekraftige.
– Det er ganske naturlig at folk på toppledernivå har et annet fokus på dette, siden det er de som til daglig arbeider med strategi for bedriften, sier hun.
Landmark har også sett på hvordan bærekraftsmålene til de Forente Nasjoner og Paris-avtalen påvirker valget av forretningsstrategi for bedrifter.
I forskingen fant hun at slike felles langtidsmål gir bedriftene et felles fokus på grønn forsking og utvikling. Trykket fra globale avtaler skaper et moment for endring og en følelse av at arbeidet haster.
Selv om omleggingen til et bærekraftig næringsliv er en lang prosess, med lite økonomiske fordeler på kort sikt, så tror Landmark at dette likevel kan være positivt.
– De klokeste bedriftene vil finne muligheter i et bærekraftig samfunn, og levere produkt og tjenester til det. Kanskje vil vi ha glede av å spørre oss selv hva et godt liv egentlig er og hva som må til for å skape gode liv for alle, sier Landmark.
Karen Landmark håper forskningen hennes kan gi nye perspektiv i arbeidet mot et bærekraftig samfunn.
– Det er viktig å ikke miste motet med arbeidet, for vi kan ikke privatisere ansvaret for e bærekraftig utvikling.
Hun tror bedriftene vil gjøre mer for omstilling om de vet at staten er med på å ta noe av risikoen. En frivillig omstilling vil gå for tregt og ikke monne tilstrekkelig, mener hun.
Kilde: Forskning.no